
. . . med djupe røter . . .
Reidun Horvei er ein mangfaldig utøvar med ein fot i folkemusikken og ein i den klassiske songtradisjonen. Ho er sopran, kvedar og forteljar, og har i meir enn førti år vore ei tydeleg røyst i norsk musikkliv.
Gjennom song, spel og forteljing tek ho publikum med på reiser gjennom norsk historie og levde liv – frå stølar og bygder til byar og havkryssingar. Ho har lang erfaring frå konsertar nasjonalt og internasjonalt, ei rekkje plateutgjevingar, bokprosjekt og prisar, men viktigast av alt: eit sterkt engasjement for å halda kulturarven levande.
Kven er Reidun?
Reidun Horvei er ein erfaren og engasjert formidlar av norsk folkemusikk og forteljartradisjon. Ho vaks opp på Voss i ein musikalsk familie der piano, fiolin, gitar og song var ein naturleg del av kvardagen, og lærde folkesongar på tradisjonelt vis hjå bestemora.
Med utdanning frå Bergen Musikkonservatorium og mange år på turné med Rikskonsertane, har ho utvikla eit uttrykk som kombinerer klassisk songkunst med folkesongtradisjonen. Sidan 1992 har ho vore fylkesmusikar i Hordaland/Vestland. Med base mellom anna ved Hardanger folkemuseum på Utne, leia ho produksjonar, samla inn folketonar og bygde bru mellom arkiv og scene.
I dei seinare åra har Reidun stått midt i ei rik utvikling der folkesong, historie og tverrkunstnarleg skaparglede har fått stadig større rom. Ho har vore ei sentral drivkraft i prosjekt som lyfter fram kulturarv i Hardanger i nye former – både på heimebane og internasjonalt.
Felles for desse produksjonane er Reidun sitt sterke engasjement for å gje tradisgjonsmaterialet nytt liv – gjennom samarbeid, nyskaping og ei kunstnarleg røyst som lyfter både historie og tonar inn i vår eiga samtid.

Kunstnerskap
Djupe røter i tradisjon
Reidun ber med seg ein livslang kjennskap til folkesang – eit repertoar ho lærde først gjennom familie, eldre tradisjonsberarar og levande praksis. Ho kjenner både historia og menneska som har bore songen vidare.
Grenselaus songglede
Ho er kjend for eit smittande engasjement og eit varmt scenisk nærvær. Når Reidun syng og fortel, kjenner publikum seg sett, inkludert og del av noko ekte og levande.
Erfaren utøvar
Gjennom mange år har ho turnert over heile landet og langt utover landegrensene, og sunge på festivalar, i kyrkjer, kulturhus og klasserom – for både born, ungdom og vaksne. Overalt møter ho publikum med same openheit og varme.
Formidlar og brubyggjar
Gjennom konsertar, kurs, bøker og innspelingar har Reidun lyfta fram ein rik songskatt frå Vestland. Ho bind saman arkiv og scene, historie og samtid.
Truskap til kulturarven
For Reidun er folkesongen ikkje noko som skal stå stille i tid, men noko som skal brukast og delast. Ho ser på seg sjølv som ein forvaltar av ein tusenårig tradisjon – og ein som vil gje songane vidare til nye generasjonar, slik dei ein gong vart gjevne til henne.

Visjon
Visjonen min er å halda den norske folkesongen levande som ein del av livet her og no – ikkje som noko som berre høyrer fortida til. Eg ynskjer å lyfta fram songar og soger som nesten har stilna, og gje dei nytt liv på scena, i skulekvardagen og i møtet med nye generasjonar.
For meg er songskatten ein kulturell stafettpinne som har gått frå stemme til stemme gjennom hundrevis av år. Når eg formidlar desse songane – særleg dei som speglar kvardagsliv, arbeid, kjærleik og sorg – vil eg minna oss om kvar me kjem frå, og kva me ber med oss vidare.
Slik freistar eg å vera ein brubyggjar mellom fortid og notid, mellom små bygdesamfunn og verda der ute, og mellom dei som ein gong song og dei som i dag lyttar, lærer og syng med.
